Om tilknytning

Om tilknytning: Noen opplever verden som trygg når de vokser opp og blir til, noen erfarer et skifte, et før og et etter, og ble nødt til å tilpasse seg, forberede seg, lukke ned, eller gå til kamp. Tilknytning kan ta mange former, men det viktigste å merke seg, er at vi kan grovsortere i trygge og uttrygge barn og voksne, og når vi møter en vi bryr oss om i voksen alder, BÆM, så er vi tilbake i skrekken om vi lærte at det er best ikke å stole på noen. For å komme oss ut av dette, og for å lykkes med å leve sammen med andre mennesker i nære, fortrolige, tillitsfulle relasjoner, så trenger vi å bli bevisste, vi trenger å bryte mønstre, bli trygge, og for å lykkes med det, kan vi komme et steg på veien ved å lese og lære, et annet ved å følge i fotsporene til dem som er trygge, og se til dem når vi mister munn og mæle, eller vi kan måtte komme til å begynne med en terapeut. Det viktigste er at vi får prøvd ut våre usikkerheter og får erfaring med at det ikke stemmer, at alle drar, sårer oss, svikter oss, osv. Når vi står ansikt til ansikt med vårt livs kjærlighet, kan vi si: La oss ta en risiko sammen, og våge å stole på hverandre, selv om du er full av slanger, jeg er full av slanger, la oss likevel fokusere på det som er mellom oss; tillit.