Parterapi
Føler vi oss sett av den vi liker og elsker, kan vi klare alt, men når frykt skaper avstand, kan det meste annet i livet bli til skygger og sakte men sikkert kan vi tape alt det vi har hatt og alt det som kunne ha blitt
Vi tror på samarbeid, på å ta valg i øyeblikket som setter forholdet over hver av oss, fordi det vi kan skape sammen, er så mye større, enn det hver av oss kan klare alene. Det er ikke verdt å vinne over den vi er sammen med, men det er verdt å vike, for kjærligheten
Våre viktigste nøkler
Tilstedeværelse
For at vi skal kunne møtes i noe som betyr noe, er tilstedeværelse en forutsetning. For å kunne være tilstede sammen med andre, kreves en viss bevissthet, evne til å sette grenser, og til å ha kontakt med vår egen kropp og våre behov. Først når vi har oss selv, kan vi være tilstede sammen med andre, og først når vi tar ansvar for hvor vi selv er, kan vi skape trygge, gode parforhold. Egenterapi er derfor en viktig del av vellykket parterapi.
Kommunikasjon
Dette er et velkjent tema som vi fort kan komme til å tildele det meste av ansvaret for hvordan vi har det i forholdet: vi ser for oss at om vi kommuniserer bedre, så vil det bare gå oppover. Dette har vi sett både i forskning og i vår terapi at ikke stemmer. Dessuten vet vi at mange som kommuniserer helt utmerket, ikke har den dybden, nærheten, eller intimiteten de lengter etter. Vi ser på kommunikasjon som en slags overflate, men uten å se på det som ulmer under denne, ender vi stort sett opp der vi var etter et lite stykke tid.
Radikal sårbarhet
Parterapiens skjulte skatt og viktigste nøkkel, er den vi har valgt å kalle Radikal sårbarhet, og her, trenger de fleste av oss hjelp for å komme, enten i egne terapiforløp, eller i parterapi. Radikal sårbarhet handler om de øyeblikkene der vi ender med å ta valg som opprettholder mønstrene våre, og dynamikken mellom oss og vår partner, i stedet for å velge den ukjente veien, den som blottlegger oss, vår verste skam, vår frykt, den som setter skjellettet vårt i spenn, HER, finnes magien, når vi kaster oss utfor stupet, og får motbevist alle våre dype erfaringer av at vi ikke er verdt å elske, ikke er gode nok som vi er, alltid vil bli forlatt, avvist, osv. Detaljene er ikke så viktige som det å få ny erfaring, som river ned gamle murer, og etterlater oss i åpne blødende sår, som den radikale sårbarheten har åpnet opp, ikke for å skade oss, men for at vi skal kunne heles på nye måter, sammen med vår partner, som kan møte oss her, klare å se, forstå, ikke på overfalten, men sammen med oss, her, hvor vi har kastet masken, for å få sjansen, til å bli elsket helt uten forbehold og betingelser. Dette er det største av det største, det som knytter oss sammen, skaper nærhet, får oss dypere i kjærligheten, og i oss selv, for vi er ikke bare dynamikk, vi er unike og vi trenger å bli sett akkurat der vi er, særlig av den vi har valgt å forplikte oss til, og dele av vår tid, energi, og våre liv med.
